BÆRUM SOGNESELSKAP 140 ÅR 18. JANUAR 2013

Sidsel Weedon (formann 1996 - 2008) holdt følgende tale ved Sogneselskapets jubileumsmiddag på Øverland gård 25. januar 2013.

Det var Bærums fremste menn, - bygdens fedre – som 18. januar 1873 stiftet ”Bærum Sogneselskap” – skriver Even Johnsrud i festskriftet for selskapets 100 års jubileum i 1973. I år feirer vi at det er 140 år siden selskapet ble stiftet. Tanker og ønske om bedre levevilkår og mer opplysning ut til folket hadde spredd seg fra Frankrike og utover landet. Derfor ble også den første paragrafen i selskapets vedtekter ”det har til formål å virke for opplysning og allmennyttige tiltak i Bærum”
Jeg leser at i 1881 var det 20 personer som stemte ved kommunevalget, det var 25 personer som i 1873 stemte inn ordfører Erik Berg som den første formann i Bærum Sogneselskap. Hvilket sier noe om den positive oppslutningen til Selskapet og dets formål.
Det var også flere andre i kommunestyret som i perioder var formann eller styremedlem i Sogneselskapet. Jeg ser av et foto av Herredsstyret fra 1908 at av 32 medlemmer, er det 9 som er eller har vært medlem eller formann av Sogneselskapet. Min oldefar Kristoffer Ramstad er en av dem. Så det var tette forbindelser mellom Sogneselskapet og kommunestyret.
De siste 10-årene av 1800 var beslutningsaktive år for Sogneselskapet. Saker som ble tatt opp og drøftet ble stor sett realisert. I 1874 ble den økende fattigbyrden drøftet. Tre år senere kom spørsmålet opp igjen og i 1878 kjøpte Bærum Kommune Dønski til fattiggård, som det het da. En annen sak var ønsket og behovet for egen bank. Og en komité på tre utgått av Sogneselskapet kunne samme år vise til en aksjetegning på kr 5200, og Bærum Sparebank åpnet sin virksomhet ett år etter.
Banken hadde de første år kontor i Oslo, men ble etter hvert flyttet til Sandvika, hvor min mormor, Maisen, forteller at hun og hennes yngre søster, Inger, fikk den ære å være de første innskytere. Banken har siden gått inn i flere andre banker og er nå en del, kan man si, av DnB.

Ellers startet Sogneselskapet husflidskurs og snekkerkurs som kommunen etter hvert overtok, og sløyd ble innført i skolene i 1908.
Den største saken som Sogneselskapet tok initiativ var realisering av middelskole. Rundt 1890 var den ferdig, den stod i sydenden av det som nå er gågaten i Sandvika. Da jeg gikk der i 1954 stod den fortsatt der og ble kalt Rønna. Gymsalen var i et lite hus bakenfor med oppvarming om vinteren av en stor ovn i et hjørne. Naturligvis var det ikke dusj, men regnet det, var det fint med litt vann fra nedløpsrøret fra takrennen.

De første 80 årene av Selskapet, ja, opptil 1950 årene, var bygden dominert av jord – og skogbruk. Sogneselskapet satte i gang skogplanting, innkjøp av avlsdyr og hingst for selskapets regning, en maskin til å sortere erter ble innkjøpt hvor en mann fulgte med for 80 øre timen. Bærum Landbruksforening er også et avkom av Sogneselskapet, og ut fra snekkerkurs og husflidskurs, ble Bærum Håndverkerforening og Bærum Husflidsforening dannet i 1914 og 1922.

Even Johnsrud skriver i 100 års heftet: ”Få har som Bærum Sogneselskap gjort så mye for å bli overflødig.”.

Etter at Vestbanen ble anlagt i 1874 og Kristiania økte i folketall, var det flere som flyttet ut til Østre Bærum – i første omgang. Jorden ble rutet opp i små stykker hva vi vil kalle romslige i dag, og delt med hekker. Sogneselskapet videreførte det de hadde gjort i Asker prestegjeld. Det ble delt ut frukttrær og bærbusker og selskapet ansatte etter hvert 2 gartnere – med bidrag fra kommunen som skulle reise rundt og veilede. Og her kan man jo se forløpet til Parkvesenet som for oss er en naturlig del av de godene vi har i kommunen, at det blir stelt så pent rundt om på offentlige steder og skoler.

I alle år var foreningen dominert av menn. I 1938 ble min mormor Maisen, som første kvinne, valgt til formann.

Maisen Pedersen skriver om sitt første møte med Sogneselskapet i 1913, da hun var 18 år. Foreningen feiret sitt 40 års jubileum på Walle Hotell som lå i det som nå er parken øst for Rådhuset. Det brant senere ned. Bygdens eldre og yngre folk var samlet med stor stemning. Festen kostet 3.50 for damer og 4.50 for menn for aftensmat med øl og dram, dessert og vin og kaffe. Festen sluttet 04.00.
Min mormor, Maisen, var formann til 1947. Hun skriver at etter 1. første verdenskrig var det vanskelig jobbetid og dette påvirket foreningslivet som etter hvert dabbet helt av. Men i midten av 30 årene tok det seg opp igjen, mormor var med i styret, ble formann i 1938. Økonomien var dårlig og hun måtte gå tiggergang for å bruke bygdens egne folk til foredragsholdere, men det ble da bevilget kr 25 som man kunne gi som honorar.
Et prosjekt de hadde, var konkurranse om vakre, velstelte haver i kommunen. En representant fra Sogneselskapet og en komité av fagfolk reiste rundt og bedømte en 8.-10 haver. Havene var etter vår norm, store, og det var nok et slit å holde dem presentable hele sommeren, så det var få som meldte seg på for annen gang, kan man lese. Mormor skriver i sin dagbok fra 1942 at fylkesgartner Harald Dahl og hun skulle på inspeksjonsrunde, med bil, med drivstoff av knott, det er vel små- flis. Herr Dahl brukte 15-20 min på å starte bilen etter hvert stopp og så til slutt ut som en fyrbøter, skriver hun. Hun beundret ham for hans utholdenhet og tålmodighet, men prioriteringen videre i denne tiden med krig, gjorde at de innstilte konkurransen om velstelte haver, og foreningsliv forøvrig, ser det ut som. Dessuten ble jo svært mange haver spadd opp til dyrking av poteter og grønnsaker.

Selskapet startet opp etter krigen og medlemsantallet var ca 200, med medlemskontingent på kr 3.-
Etter første verdenskrig og opp til nå har Sogneselskapet bestått; med møtesamvær med kulturelle eller aktuelle foredrag og en årlig fest.

Mitt første møte med Sogneselskapet var i 1957, da min søster Marit og jeg var invitert av mormor Maisen og morfar på årets ball på Løkke Hotell. (der hvor Røde Kors holder til nå) Vi ble presentert for mange mennesker, det var stive stoler, men masse dans etterpå med danseglade eldre herrer. ”Du fører godt” sa onkel Ragnvald, med ertende glimt i øye.

MAISEN PEDERSEN FORMANN 1938 -1949
SIDSEL WEEDON FORMANN 1996 – 2008

Ragnhild Holmen og senere Lisen Munthe-Kaas fulgte etter Maisen i perioder opp som kvinnelige formenn og i 1996 ble jeg valgt.” Du må stille opp som formann” sa nå avdøde Erik Østbye, æresmedlem av Sogneselskapet, da han ringte meg noen dager før årsmøtet. ”Det er ingen andre!” ”Ja, men, jeg syns jo hele Sogneselskapet skal nedlegges” svarte jeg, som hadde vært festkomité med Wenche Glückstad i noen år. ”nei, kom igjen! svarte han.
Og sånn ble det.

Vi ble en hyggelig gjeng i de 12 årene jeg var formann, sekretær, kasserer og festkomité, (det var ingen av de andre som hadde PC), og alle årsmøter og sommerfester tok jeg likeså godt hjemme hos meg på Ramstad gård. Det var enklere enn å fly rundt å leie eller låne lokaler som Sogneselskapet hadde gjort i alle år tidligere. Det var 10-20 personer som trofast møtte opp, og det var tid og stemning til å dele historier med de eldre bæringene om det de husket fra livet og folk i gamle Bærum. Vi hadde igjen – som de hadde gjort i tidligere, etter hva Maisen skrev – blitt enige om å akseptere at vi var en selskapsklubb med kulturelle innslag.
Men var det nok, var det tilfredsstillende for Sogneselskapet viss formålsparagraf 1 fra 1873 var ” å virke for opplysning og allmennyttige tiltak i Bærum”?
Hva skulle vi bruke Sogneselskapet til?
Dette ble drøftet nesten på hvert årsmøte i de 12 år jeg var formann, men ingen kom opp med noe bedre enn det vi gjorde: hyggelige sammenkomster og kulturelle innslag og turer.

Men trenger man en forening for å vise betydningen av 140 års historie?
Er dette en forening jeg vil velge for å dekke mitt sosiale og kulturelle behov?
Har Sogneselskapets aktiviteter for 100-140 siden og dens vedtekter om allmennyttige tiltak verdi i dag?
Har Sogneselskapet bruk for oss eller det vi som bruker Sogneselskapet i en nostalgi?
Hva er betydningen av historie? Kan vi lære noe, kan gamle hendelser inspirere til nye?
Disse spørsmålene er ikke blitt stilt høyt og tydelig og derved har det heller ikke vært en felles refleksjon rundt disse spørsmål.

Vinteren 2008 drøftet styret fortsettelsen av Sogneselskapet, og vi ble enige om at en epoke var over og at vi ville fremme forslag om nedleggelse på årsmøte i mars.

Det viste seg da at forslaget vekket til livet et sterkt engasjement og stor iver og handlekraft hos noen av medlemmene, for fortsatt eksistens av selskapet. Det ble dannet en strategigruppe under ledelse av Stein Bendixen som skulle arbeide med å finne tiltak til videre virksomhet. Avstemming ble utsatt fordi i flg. vedtektene må forslag om nedleggelse stemmes over et år etter forslaget er innlevert og må vedtas med på 2/3 flertall, altså på neste års årsmøte.
På et ekstraordinært møte 25.september 1988, presenterte strategigruppen sine nye planer. De var trykket opp og sendt ut til alle medlemmer. Stein Bendixen, Magne Indahl, Lisen Munthe-Kaas, Erik Forfang og Brynjulf Langballe hadde nedlagt mye arbeid og kreativitet.
Styret med Sidsel som forman trakk seg fra sine verv. Ved valg av nytt styre ble Stein valgt til formann og Magne som nestformann.

Ved avstemningen om nedleggelse av Sogneselskapet på årsmøtet 30. mars 2009 stemte en av trædve fremmøtte for nedleggelse av Selskapet. Klare tall for hva medlemmene ønsket!
Stein Bendixen ble valgt som formann, Magne Indahl til nestformann, som øvrige styremedlemmer ble valgt Siri Haslestad Markussen, Didrik Hjort og Ernst Røgler.

Styret av 2008 og påfølgende styrer med Stein som formann har med tidens teknologi, egen utholdenhet og mye arbeid, gjort Sogneselskapet udødelig for ettertiden ved å legge hele selskapets historie på nettsider. Det er en flott jobb de, og etter hvert Gunnar (Sjöberg) som web-redaktør har gjort her.
Hva Bærum Sogneselskap har betydd for innbyggerne i kommunen, er nå synlig for alle i ettertiden. Selskapets historie ligger ikke lenger bare i kjelleren på Bekkestua bibliotek.

Den andre store saken styret tok opp, og var med på å iverksette med Bærum Kommune, var å sertifisere Bærum Kommune som en Fairtrade kommune. Man kjøper for eksempel vin fra en vingård hvor eieren forplikter seg til at del av inntekten skal gå til arbeiderne for eksempel i form av drift til barnehave på stedet.

De allmennyttige tiltak som Sogneselskapet sto for 140 - 90 år siden, har nå fått virkefelt internasjonalt, i tråd med tettere internasjonalt arbeid som det er i vår tid.

Nuværende styre har lagt ned mye arbeid med stor entusiasme og fått til resultat som Sogneselskapet kan være stolt av. Bra!

Styret, med Stein i spissen, har avholdt årsmøter med gode regnskaper, fortsatt med interessante foredrag på møtene, arrangert vellykkede sammenkomster og turer vi har hatt stor glede av.

Fremtiden for Sogneselskapet blir slik fremtidige styrer tenker og former foreningen.

Vi vil i dag gratulere Bærum Sogneselskap med de 140 år!
La oss reise oss og skåle for et livskraftig Sogneselskap fremover!

Øverland gård 25.januar 2013
Sidsel Weedon