Ramstad gård
På årsmøtet i Høvik Vel den 29. mars 2012 fortalte Sidsel Weedon – dagens eier av Ramstad gård – om livet på gården i tidligere tider. Sidsel tilbrakte mye av barndommen på Ramstad og husker godt da det var gårdsdrift der. Hun overtok hovedhuset på gården, med litt tomt omkring, i 1987 da hennes mormor, Maisen Pedersen, døde.
Sidsel er veldig glad i gården, og både hun selv, hennes tante og en nevø har satt i stand hvert sitt hus på gården. I dag bor fire generasjoner av familien Ramstad her. Sidsel vil ta vare på sin del av gården for kommende slekter, slik mormoren gjorde da hun i tok over etter sin far, Kristoffer Ramstad. Han døde i 1942 og var herredskasserer og kontorsjef i Bærum kommune. Flere medlemmer av slekten har også vært aktive i foreningslivet i Bærum gjennom tidene. Blant annet har oldefaren Kristoffer og mormoren Maisen vært ledere i Høvik vel, og både Maisen og Sidsel har vært formenn i Bærum Sogneselskapet i flere år. Det ble stiftet i 1873 og var initiativtager til å starte blant annet Bærum Sparebank og Middelskolen, senere kalt Rønna. Sogneselskapet eksisterer fortsatt.
Navnet Ramstad betyr visstnok stedet hvor Ravn bor, og er første gang nevnt ca. år 1390. Gården lå da under Mariaklosteret, og kom etter reformasjonen på 1500- tallet under et godt på Nesøya. Sidsels familien har røtter på Ramstad gård tilbake til 1701 da gården ble kjøpt av Anders Evensen som var den første i familien som eide den. Siden har slekten bodd der, og Sidsel tilhører den 10. generasjonen.
-Jeg sitter ofte på terrassen og ser vestover og tenker at her har mine forfedre sittet i hundrer av år og sett mot( Asker)aftensolen og Vardåsen, fortalte Sidsel. – Dette er ganske fint å tenke på, selv om det den gangen var andre tider. Når folk snakker om de gode, gamle dager, har mormor Maisen vært tydelig i sine skriv: Det var hun ikke enig i. Det har blitt lettere å leve siden.
Et strevsomt liv
Mormoren, Maisen Pedersen (1894-1987), er et kjent navn i Bærum, og har i dag en lokal vei oppkalt etter seg. Hun var utdannet biolog og skrev flere botaniske bøker. Hun hadde fast spalte i Aftenposten i 40 år hvor hun skrev om hagebruk, og hun holdt også ofte foredrag. Sidsel refererte en del fra hennes beretninger, blant annet om klesvasken på Ramstad gård.
- Hvert år i april var det storvask, for da var det mest vann i tilgjengelig i elvene. Vann var mangelvare selv om Ramstad hadde egen dam. Ellers var det stort sett bare brønner. Rester av dammen ligger der fremdeles, og tidligere lå det også en nydelig smie ved dammen. Sengklær og duker av hjemmevevet av lin fra gården ble først lagt i kaldt vann og skrubbet i bryggerhuset. De startet arbeidet tidlig om morgenen og hadde samlet småved som lå stablet opp utenfor, sammen med tønner med vann. Lut var laget av bjørkeaske som de hadde gjemt på i løpet av vinteren, og såpe av fettet fra slaktetiden i desember. Kokt lut ble helt over tøyet i flere runder, og deretter fraktet de det i to vogner, trukket av hester, opp til Sandvikselva ved Bjørnegårdssvingen. Der ble tøyet skylt og slått mot steiner i vannet. Én vogn fraktet klærne, og alle fra gården fulgte med i den andre.
- Det måtte jammen være sterke klær og sterke mennesker den gangen, slo Sidsel fast. Men det var likevel god stemning. De hadde med seg kaffe og mat, høy og havre til hestene, og folk kom også fra andre gårder og andre steder. De laget bål, kokte kaffe, spiste og pratet.
- Det var først i 50-årene mormor fikk vaskemaskin med sentrifuge. Den sto på badet, og mormor satt på en lav ammestol og fulgte fascinert med på sentrifugen som gikk rundt. Det var så interessant, syntes hun, og se hvordan maskinen virket.
Veier og jernbane
Utbygging av veier og jernbane står på dagsorden i Bærum i dag, men dette var viktige temaer også før i tiden. Byggingen av Gamle Drammensvei omkring år 1650 gjorde frakt og tilgjengelighet enklere, og gårdene var tildelt egne biter av veiene som de hadde ansvar for å ta vare på. Helt fram til 1920-årene var det i vårløsningen så dårlig vei fra Høvik kirke og opp Gamle Drammensvei i retning Sandvika at det ble lagt ut planker for å kunne bruke den.
– Da jeg vokste opp var det fortsatt ikke asfalt på veien, så det var ikke helt ufarlig på sykkel ned Ramstadbakken i stor fart. Som barn bygget vi demninger nedover denne bakken, helt fra
gårdsdammen og ned mot skolen, husker Sidsel.
Da Jernbanen kom i 1862 ble posten fraktet med toget, men før den tid, fra 1758, var Ramstad gård tildelt embetet som ”postutfrakter”. En fra gården hentet posten og brakte den videre til
mottakerne. Dette hadde også sine fordeler, i form av fritakelse for skatt og militærtjeneste.
- Mormor beretter et sted om et møte i det lokale historielaget hvor jernbanen sto på dagsorden. En av jernbanedirektørene slo fast at valget sto mellom smalspor eller ingen jernbane. Tæring måtte settes etter næring. Folk var nok mer opptatt av nøysomhet før i tiden da undertøyet på Ramstad gård ble lappet mange ganger oppå hverandre, konkluderte Sidsel.
-Mormor forteller også fra tiden da hun gikk på gymnaset i Oslo og tilbrakte atskillige timer på toget.
Særlig var det venting på Schøyen hvor toget fra Holmestrand først måtte krysset sporet. Men dette førte til mange hyggelig samtaler med andre passasjerer, mente mormor Maisen. Og toget ble også brukt som værvarsling. Hvis det var satt en trekant foran på toget, betydde det pent vær. Var det en firkant, ville det bli regn. En trekant over en firkant tydet på oppklaring, men sto firkanten øverst, varslet det tiltykning til dårlig vær.
Ramstad stasjon
Ramstad gård var nærmeste nabo til jernbaneskinnene, og det lå en gammel frukthage i skråningen ned mot jernbanen. Da Maisen og hennes mann Harald flyttet til Ramstad gård i 1947, gikk de ivrig inn for fruktdyrking, og de hadde også lange rekker med bær. Det finnes fortsatt mange bøker på gården og frukt- og bærdyrking, og Sidsel husker at de sendte deler av avlingen omkring i landet.
-Vi snek oss av og til under gjerdet ved jernbanen, der hvor Foss gartneri er i dag, for det var så flottejordbær der som vi plukket. Men så kom toget – og det stanset. ”Her kan dere ikke være”, tordnet konduktøren. - Ja, det var andre tider.
Et steinkast fra gården lå i Sidsels oppvekst Ramstad stasjon, opprettet i 1931. Den besto av et lite hus for billettsalg, et venterom i umalt tre, pluss en kiosk hvor de kunne kjøpe godteri. Og dessuten en lang rekke med postkasser – kvadratiske små trekasser. Sidsel minnes at Ramstad gård hadde postkasse nummer 10. Kanskje fordi gården hadde gårdsnummer 10?. – Den offisielle nedleggingen av stasjonen i 1978 var egentlig litt trist, minnes hun.
Skatter fra gården
Det finnes fortsatt mange spor og minner på Ramstad gård fra tidligere tider, blant annet diverse redskaper i gårdens kjelleren. - Spesielle minner fra krigen gjør at jeg er veldig glad i den kjelleren. Når flyalarmen gikk, løp alle til kjelleren, inkludert de to brødrene Guttorm og Tore Kristian Fossen. De bodde den gangen bodde på gården og var utrolig gøyale.
Sidsel viste forsamlingen et utvalg av gjenstander, bilder og skrifter fra gården, blant annet skattebøker fra 1700 og 1800-tallet, en melkesil merket med årstallet 1798 og et hjerte (- jeg tror eieren må ha vært veldig ”forelsket”, mente Sidsel) og et skriv fra Bærums Sunnhetskommisjon under koleraepidemien i bygda i 1853, med oppfordring til alle om å ta vare på hverandre. En plakat fra 1905 hadde følgende klare beskjed til folket: ”Den som er enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om å oppfordre prins Carl av Danmark til å la seg velge til Norges konge, skal avlegge stemmeseddel som inneholder ordet ja eller nei”.
”Helt rått! En skikkelig antikvitet!” var kommentarene til årsmøteforsamlingen da Sidsel Weedon trakk fram gårdens mest verdifulle klenodium, et skinnbrev fra 1511. – Det ble funnet da et hus på gården ble revet i slutten av 1800-tallet, og skriver seg fra tiden før familien kom til gården. Det er visstnok et slags skjøte, skrevet i gotisk skrift. Antikvariske myndigheter har registrert og oversatt brevet som er godt bevart på gården og sjelden tas fram, forsikret den stolte eieren.
Dorte M. Skulstad